Caribbean States Vow to Facilitate Swift Entry into Force of Nuclear Ban Treaty - Norwegian

Karibiske stater lover å legge til rette for hurtig ikrafttredelse av Traktat om forbud mot atomvåpen

Av Jaya Ramachandran

Foto: Karibiske eksperter med Nobels fredspris 2017-representanter. Kilde: ICAN

GENEVE (IDN) – Sytti land har signert og 23 har ratifisert FN-traktaten om forbud mot atomvåpen, Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons (TPNW), etter at den ble åpnet for signering på FNs hovedkontor i New York 20. september 2017, nesten to og en halv måned etter at den var blitt vedtatt av 122 stater. Traktaten vil tre i kraft 90 dager etter at 50 stater har signert og ratifisert den.

TPNW ble vedtatt i kjølvannet av et tiår med pådrivervirksomhet fra ICAN, Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen, og dens partnere rundt om i verden. For denne utrettelige innsatsen ble ICAN tildelt Nobels fredspris i 2017. ICAN og dens partnere fortsetter felttoget for å få minst 28 ratifikasjoner til, som et første nødvendig skritt mot hurtig ikrafttredelse av TPNW.

For å fremskynde prosessen vil en seremoni på høyt nivå finne sted i New York 26. september 2019 for ytterligere signering og ratifisering av traktaten i forbindelse med FNs internasjonale dag for total avskaffelse av atomvåpen. FNs High Level Political Forum on SDG, som finner sted i New York fra 9. til 18. juli 2019, og det tre-dagers ministermøtet i særdeleshet, er enda en mulighet til å signere eller ratifisere traktaten.

Tilhengerne argumenterer med at før traktaten ble vedtatt, var atomvåpen de eneste masseødeleggelsesvåpnene som ikke er dekket av et omfattende forbud, til tross for deres katastrofale, utstrakte og vedvarende humanitære og miljømessige konsekvenser. Den nye avtalen fyller et vesentlig gap i folkeretten.

På bakgrunn av dette inngikk ICAN samarbeid med Utenriksdepartementet i Guyana om å arrangere Caribbean Regional Forum for å diskutere TPNW, for å vurdere traktaten fra et regionalt perspektiv, for å vurdere dens potensial i å fremme atomnedrustning, global sikkerhet og humanitære normer, og for å agitere for fremskritt mot ikrafttredelse.

Møtet samlet eksperter fra medlemsstatene i Det karibiske fellesskap (CARICOM), som omfatter Antigua og Barbuda, Belize, Grenada, Guyana, Haiti, Jamaica, St. Lucia, St. Kitts og Nevis, St. Vincent og Grenadinene, og Trinidad og Tobago.

Det karibiske forumet fant sted i en tid med økt risiko for bruk av atomvåpen – den høyeste siden den kalde krigen. Faktisk er økende spenninger, modernisering av atomvåpenarsenaler, fortsatt avhengighet av atomvåpen i militære doktriner og ‑sikkerhetskonsepter, samt i forbindelse med høy beredskap og trusler om mulig bruk av atomvåpen, i stor grad ansett å øke risikoen for bevisst eller utilsiktet kjernefysisk sprengning, bemerket Georgetown-erklæringen den 20. juni 2019.

I mellomtiden gir det langsomme tempoet i fremskrittet mot en atomvåpenfri verden, den fortsatte mangelen på implementering av atomnedrustningsforpliktelser, særlig artikkel VI i Nuclear Non-Proliferation Treaty (NPT) og andre vedtatte skritt og tiltak for å fremme atomvåpennedrustning, fortsatt grunn til bekymring i regionen og globalt, advarte erklæringen.

CARICOMs medlemsstater har alltid vært forkjempere for multilateralisme, med en progressiv tilnærming til atomnedrustning og ikke-spredning, og har lenge forsøkt å fremme en helhetlig tilnærming for å takle spørsmål om fred og sikkerhet, og anerkjenner fullt ut den iboende forbindelsen mellom fred, sikkerhet og utvikling.

Georgetown-erklæringen understreket at det ikke kan skje utvikling uten fred, og at fred er forutsetning for utvikling. Basert på sin prinsippfaste innstilling var CARICOM svært aktiv i "Humanitarian Initiative on Nuclear Weapons" og var den første regionen som sidestilte humanitære konsekvenser med behovet for en forbudstraktat.

De karibiske statene fortsatte å være en ledende stemme i forhandlingsprosessen som førte til at traktaten ble vedtatt.

"TPNW ble anerkjent som en historisk prestasjon land i regionen bidro til," bemerket erklæringen. CARICOM-medlemsstatene var blant de første som signerte og ratifiserte traktaten. Hittil har to CARICOM-medlemsstater ratifisert TPNW (Guyana og Saint Lucia), og ytterligere tre har signert den (Antigua og Barbuda, Jamaica, Saint Vincent og Grenadinene).

Deltakere i forumet anerkjente den viktige rollen regionen spiller ved at de slutter seg til traktaten og bidrar til tidlig ikrafttredelse og universell tilslutning.

Ingen CARICOM-stat har kjernevåpen eller påroper seg å være beskyttet av en allierts kjernevåpen, noe som betyr at alle CARICOM-stater fullt ut overholder forbudene i artikkel 1 i TPNW, som lyder:

"Hver stat som har underskrevet traktaten forplikter seg til aldri på noen måte å:

(a) Utvikle, teste, fremstille, produsere, på annen måte anskaffe, besitte eller lagre atomvåpen eller andre kjernefysisk eksplosive enheter;

(b) Overføre til noen mottaker på noen måte atomvåpen eller andre kjernefysisk eksplosive enheter eller kontroll over slike våpen eller eksplosive enheter direkte eller indirekte;

(c) Motta overføring av eller kontroll over atomvåpen eller andre kjernefysiske eksplosive enheter direkte eller indirekte;

(d) Bruke eller true med å bruke atomvåpen eller andre kjernefysisk eksplosive enheter;

(e) Bistå, oppmuntre eller påvirke noen, på noen måte, til å delta i noen aktivitet som er forbudt for en stat som har sluttet seg til denne traktaten;

(f) Be om eller motta noen form for hjelp fra noen til å delta i noen aktivitet som er forbudt for en deltagende stat i henhold til denne traktaten;

(g) Tillate noen form for utplassering, installasjon eller bruk av noen form for atomvåpen eller andre kjernefysisk eksplosive enheter på eget territorium eller på noe sted under dets jurisdiksjon eller kontroll.

Georgetown-erklæringen bemerket at Traktaten om forbud mot atomvåpen i Latin-Amerika og Karibia (Tlatelolco Treaty) fra 1967, som erklærer Latin-Amerika og Karibien som en internasjonalt anerkjent atomvåpenfri sone, inneholder lignende forbud som de som er fastsatt i TPNW.

Signering og ratifikasjon av TPNW av en hvilken som helst stat som er part i Tlatelolco-traktaten skulle derfor ikke medføre noen utfordringer i forhold til nasjonal implementering. TPNW tar sikte på å transformere den regionale normen mot besittelse av atomvåpen til en global norm.

Deltakerne bemerket at TPNW er fullt kompatibel med og komplementær til 1968 NPT og anerkjente verdien av TPNWs entydige forbud mot atomvåpen for å fremme nedrustning og redusere incitamentet til spredning.

Erklæringen sa videre at TPNW, og arbeidet med å fremme atomnedrustning, støtter fremgang i å nå FNs utviklingsagenda 2030 Development Agenda, inkludert 17 mål for bærekraftig utvikling (SDGs) og 169 delmål. "De nåværende utgiftene til atomvåpen for stater med atomvåpen – ca 2 trillioner USD i løpet av de neste tiårene – reduserer finansiering av utvikling og oppnåelse av bærekraftsmålene," påpeker uttalelsen. [IDN-InDepthNews – 30. Juni 2019]

Foto: Karibiske eksperter med Nobels fredspris 2017-representanter. Kilde: ICAN