Reporting the underreported threat of nuclear weapens and efforts by those striving for a nuclear free world.

A project of The Non-Profit International Press Syndicate Group with IDN as flagship agency in partnership with Soka Gakkai International in consultative
status 
with ECOSOC.

 

A Politically Isolated North Korea Garners Support from two Nuclear Powers at the UN - Norwegian

Et politisk isolert Nord-Korea får støtte fra to atommakter i FN

Av Thalif Deen

FORENTE NASJONER (IDN) – Nord-Korea har lenge blitt beskrevet som et «eremitt-rike», og lever tilsynelatende ikke i total politisk isolasjon og er visst heller ikke avskåret fra resten av verden.

Slik virker det i alle fall når vi ser at USA og noen av dets FN-allierte var mislykket i å innføre sanksjoner mot fem nordkoreanske tjenestemenn – sanksjoner som egentlig er rettet mot et land som fortsetter å trosse Vesten med sine mange ballistiske atomprøver.

På et lukket møte i FNs sikkerhetsråd (UNSC) den 19. januar, ble et forslag om å innføre sanksjoner mot nordkoreanerne blokkert av to av de faste medlemmene i rådet: Kina og Russland.

Hvis det amerikanske forslaget hade blitt innført senere som en formell resolusjon i rådssalen, ville det blitt nedlagt veto av ikke én, men to av stormaktene i FNs sikkerhetsråd. Men USA var veldig klare over de mulige konsekvensene og nektet å ta den veien

Da USAs ambassadør Linda Thomas-Greenfield ble spurt om Nord-Koreas syvende ballistiske missiltest på en enkelt måned – og distansemissilen med lengst rekkevidde som er testet siden 2017 – sa hun til ABC TV 30. januar: «Det er provoserende, og det er noe vi har fordømt på det sterkeste i Sikkerhetsrådet».

«USA, som du vet, innførte ensidige sanksjoner de siste ukene mot DPRK (Den demokratiske folkerepublikken Korea eller Nord-Korea). Og vi har presset på for sanksjoner i Sikkerhetsrådet. Og jeg vil engasjere meg med våre allierte – sør-koreanerne, så vel som japanerne, som også er truet av dette – for å se på andre alternativer for hvordan vi kan respondere».

Da hun ble spurt om det er på tide at president Joe Biden å engasjerer seg personlig med Nord-Koreas leder Kim Jong-un, sa hun: «Du vet, vi har vært klare på dette fra begynnelsen. Vi er åpne for diplomatiske diskusjoner. Vi har tilbudt dette til DPRK gjentatte ganger. Og de har ikke akseptert det. Men vi er absolutt åpne for et diplomatisk engasjement uten forutsetninger. Målet vårt er å få slutt på de truende handlingene som DPRK tar mot sine naboer.»

Etter Nord-Koreas første atomprøvesprengning, innførte Sikkerhetsrådet først sanksjoner mot DPRK i 2006 og ytterligere sanksjoner som svar på ytterligere atomprøver som utløste økonomiske vanskeligheter i landet.

I mellomtiden, til tross for all den humanitære bistanden fra FN til et land som lider av matmangel, fortsatte Nord-Korea med sitt atomvåpenprogram uhindret.

I følge en 2019-rapport fra det Roma-baserte World Food Program (WFP), var det 11 millioner mennesker underernærte (2019 Needs and Priorities-rapport) og 1 av 5 barn i en befolkning på 25,5 millioner mennesker.

John Delury, professor i historie ved Yonsei University i Seoul, ble sitert i New York Times 28. januar for å si: «Ingen mengde sanksjoner kunne skape det samme presset som Covid-19 skapte de siste to årene. Men ser vi at Nord-Korea tigger og sier: «ta våpnene våre og gi oss litt hjelp»?

«Nordkoreanerne vil [sic]heller[sic] spise gress », sa han, enn å gi fra seg atomvåpnene sine – et sitat som minner om en berømt uttalelse fra Pakistans statsminister Zulfikar Ali Bhutto som sa: «Vi vil spise gress, til og med gå sultne, men vi vil skaffe oss våre egne (atombomber). Vi har ikke noe annet valg!»

Bhuttos uttalelse fulgte etter Indias «fredelige» atomeksplosjon i 1974.

Verdens ni atommakter er fire fra Asia: Kina, India, Pakistan og Nord-Korea, mens de resterende fem inkluderer USA, Storbritannia, Russland, Frankrike og Israel.

Joseph Gerson, president for Kampanjen for fred, nedrustning og felles sikkerhet, og visepresident for Det internasjonale fredsbyrået, sa til IDN  at atomkrisen med Korea har flere opphav, ikke minst de mange ganger, som begynner med koreakrigen, at USA har forberedt seg til, samt truet med, å angripe Nord-Korea med atomvåpen og tapte muligheter av amerikanske presidenter fra det 21. århundre.

Han påpekte president George W. Bush gjorde en massiv feil da han avviste den omfattende avtalen med Nord-Korea fremforhandlet av tidligere forsvarsminister Perry og tidligere utenriksminister Albright. Det var da Pyongyang begynte sine atomvåpenprøver.

President Barack Obama fulgte den mislykkede politikken med «godartet omsorgssvikt» der Nord-Korea avanserte både atom- og missilkapasiteten sin. Da var president Trumps og nasjonal sikkerhetsrådgiver Boltons avslag på å forfølge en trinnvis atomvåpenkontroll med Nord-Korea nok en tapt mulighet, sa Gerson.

«Nord-Korea, en isolert, autoritær og svært militarisert stat, har følt seg truet av krigsspill mellom USA og Sør-Korea som har inkludert øvelser for regimeskifte i Pyongyang.»

Han sa at Nord-Korea har insistert på at før det kan gjøres fremgang i nedrustningsforhandlingene, må USA i stor grad slutte med sin fiendtlige politikk rettet mot dem.

«Nå som Biden-administrasjonen fokuserer på å forsterke USAs makt og innflytelse i Europa, og nå også med Ukraina-krisen med Russland, samt prioriteringene som Biden og Blinken har gjort for å øke inneslutningspresset på Kina, har det blitt viet lite oppmerksomhet til Korea i Washington. Derfor har vi sett Kim Jong Uns nylige urovekkende missiltester,» erklærte Gerson.

Et viktig skritt som Biden-administrasjonen bør ta for å signalisere en slutt på USAs fiendtlige tilnærming til Nord-Korea, ville være å ferdigstille en erklæring med Seoul, nå under forhandling, som erklærer en slutt på den 72 år gamle Korea-krigen.

«Det vil være behov for mer, men det vil være et viktig første skritt i å bygge gjensidig tillit som er avgjørende for å avskaffe atomvåpen på den koreanske halvøya og Nordøst-Asia,» sa han.

Kevin Martin, president og fredsaksjonskoordinator for Korea Peace Network, sa til IDN «Jeg synes det er uheldig, men stort sett i samsvar med DPRK-handlinger gjennom årene/tiårene».

Den nord-koreanske regjeringen føler seg med god grunn usikre på militæraslliansen som USA/Sør-Korea (og forøvrig Japan også)  har opprettet mot dem, som de kaller den «fiendtlige politikken.»

Biden-administrasjonen bør begynne mye mer presserende og seriøs diplomati med Nord-Korea, og dette må skje raskt nå som Sør-Koreas president Moon Jae-in fortsatt er i embetet og som en fredsforkjemper, sa Martin. 

Christine Ahn, er administrerende direktør for Women Cross DMZ (De-Militarized Zone), en global kvinnebevegelse som mobiliserer for å avslutte Korea-krigen og sikre kvinners lederskap i fredsbygging. Hun sa til IDN: «Jeg tror lærdommen fra Nord-Koreas 7. oppskytning denne måneden er at de viser sin evne til å avskrekke ethvert ensidig førsteangrep fra USA».

Til tross for alle dets åpenbaringer om villighet til å snakke med DPRK, «hvor som helst, når som helst», har ikke USAs «fiendtlige» politikk endret seg i det hele tatt.

Faktisk utnevnte Biden nettopp Philip Goldberg til USAs ROK-ambassadør (Republikken of Korea), som er mest kjent som en sanksjonshåndhever og regimeendrer.

Dette signaliserer at USA er klare til å stramme grepet og fortsette sin mislykkede politikk med militære øvelser og sanksjoner, som bare oppmuntrer Nord-Korea til å styrke sin militære evne ytterligere.

«Dette er et farlig spill av brinkmanship som kan løses med ekte diplomati ved å erstatte våpenhvilen med en fredsavtale,» sa Ahn.

I følge WFP-nettstedet fortsetter DPRK å møte et bredt spekter av sikkerhetsutfordringer med tanke på mat og ernæring, som bidrar til den langvarige humanitære situasjonen i landet.

Landbruket har lav årlig matproduksjon på grunn av mangel på dyrkbar jord, mangel på tilgang til moderne landbruksutstyr og gjødsel, samt tilbakevendende naturkatastrofer.

Tørke, flom, tyfoner og hetebølger fortsetter å påvirke landet hvert år, og forårsaker jordlekkasje, erosjon, jordskred og skader på avlinger og infrastruktur.

Selv mindre katastrofer kan redusere landbruksproduksjonen og mattilgjengeligheten betydelig, noe som understreker lokalsamfunnenes allerede begrensede mestringsevne. På slutten av 2018 inntraff en alvorlig hetebølge i provinsene, som anses å være landets «matkurv», temperaturene 11 grader høyere enn gjennomsnittet.

Dette ble etterfulgt av tyfonen Soulik i slutten av august 2018, som brakte kraftig regn til Sør-Hamgyong- og Kangwon-provinsene, samt oversvømmelser i Nord- og Sør-Hwanghae-provinsene.

Økonomiske og politiske spørsmål skaper ytterligere vanskeligheter, med restriksjoner på internasjonal handel og investeringer pålagt av FNs sikkerhetsråd.

I februar 2021 sa WFP at landets pandemi-relaterte restriksjoner har «innskrenket» gruppens evne til å bringe inn mat, utplassere ansatte og overvåke hjelpeprogrammet. [IDN-InDepthNews – 30. januar 2022]

Foto: Nordkoreanske bønder på en åker. Wikimedia Commons.