Av Jamshed Baruah
GENEVA (IDN) – «Mangelen på bruk av atomvåpen etter Hiroshima og Nagasaki kan ikke i seg selv tolkes som bevis for at sannsynligheten for en detonasjonshendelse er minimal», advarer FNs institutt for nedrustningsforskning (UNIDIR), et autonomt institutt innen FN, basert i Genève.
De japanske byene Hiroshima og Nagasaki, hvor USA slapp atombomber den 6. og 9. august 1945, omfatter den avskyelige humanitære virkningen av atomvåpenbruk, advarsler om de brutale konsekvensene om slike masseødeleggelsesvåpen noensinne bli anvendt igjen.
Det faktum at Hiroshima og Nagasaki ikke har blitt gjentatt ennå, fjerner ikke usikkerheten som fortsetter å plage den eksisterende forståelsen av atomvåpenrisiko. «Variabler inkluderer deres kritiske rolle i avskrekkingsdoktrinen, så vel som ukjente sammenhenger med samspillet mellom komplekse systemer, muligheten for “utover design-baserte” hendelser og virkningen av lageraldring», står det i rapporten med tittelen ‘Understanding Nuclear Weapon Risks’.
«Kjernefysisk avskrekking virker – inntil den tid det vil vise seg å ikke fungere», hevder studien redigert av John Borrie, Tim Caughley og Wilfred Wan. «Risikoen er iboende, og når lykken renner ut, vil resultatene bli katastrofale. Våpenkappløpene som oppstår ved å sette teorien ut i praksis, skaper sin egen selvforsterkende dynamikk. Jo flere våpen som produseres, spesielt i land med ustabile samfunn, desto mer potensiale eksisterer for terroristoppkjøp og bruk av atomvåpen.»
Kjernefysisk avskrekking har også skapt et paradoks i forpliktelsesfellen, står det videre i rapporten. «For eksempel, for å avskrekke de fleste truslene som USA og dets allierte kan møte i Nordøst-Asia, spesielt fra DPRK (Nord-Korea), er atomvåpenbruk hverken helt troverdig eller nødvendig.
«Enhver svekkelse av USAs kjernefysiske paraply kan anspore ytterligere dristighet hos motstandere og spredning av allierte. Å bryte ut av dilemmaet vil kreve et jevnt, samarbeidende og visjonært lederskap av et slag som dessverre er sjeldent i dag når store stater stadig blir mer innadvendt.»
UNIDIR-studien finner at «de betydelige investeringene i atomvåpen og atomvåpenanlegg og deres modernisering har forbedret, snarere enn redusert, sannsynligheten for en forsettlig eller utilsiktet detonasjonshendelse.»
Andre hovedfunn i rapporten er:
– Hemmeligheten knyttet til atomvåpenprogrammer er en hindring for både vurdering og ansvarlighet knyttet til risiko.
– Menneskelig vurdering har vært viktig for å identifisere og løse tidligere forekomster av falske alarmer. Større avhengighet av automatiserte systemer kan føre til feilplassert tillit, samtidig som den introduserer nye sikkerhetsproblemer («skjult samhandling»).
– Teknologiske fremskritt antyder et avtakende behov for at terrorister eller andre grupper må ha direkte tilgang til et faktisk våpen for å kunne utløse en atomvåpenhendelse.
– Risiko er et iboende kjennetegn ved atomvåpen. Den eneste måten å eliminere risikoen helt, er å eliminere atomvåpen helt.
Studien oppfordrer alle stater til å: intensivere sine anstrengelser for å gjennomføre det eksisterende globale kjernefysiske sprednings- og nedrustningsregimet; Styrke nasjonal sikkerhet, trygghet og sikring av kultur, blant annet gjennom oppsøking av relevante medlemmer av det sivile samfunnet som den akademiske verden og den private sektoren; Og adressere spenninger i det internasjonale sikkerhetslandskapet gjennom større åpenhet, kommunikasjon og andre tillitsbyggende tiltak.
Forfatterne foreslår at stater med atomvåpen «refokuserer sin innsats for å utveksle informasjon om eksisterende lagre og forsyningssystemer, spesielt de som er utplassert i utlandet, for å forhindre feilidentifikasjon som kan føre til retalieringsangrep.»
Studien krever videre «tiltak for å forlenge beslutningstidsplaner for beslutningstakere i krisesituasjoner, blant annet å redusere alarmeringsstatusen for atomfelte missiler og gå bort fra “oppskytning på advarsel” -holdninger.»
UNDIR-rapporten ber atomvæpnede stater om å avstå fra å utvikle nye nukleærleveringssystemer, for eksempel luftlanserte cruisemissiler, noe som vil forverre tvetydigheten, hindre bruken av retorikk som normaliserer valget om atomvåpen eller foreslår levedyktigheten av en begrenset atomkrig, og gjennomføre en gradvis tilnærming til nettverkssikkerhet som estimerer sårbarhetene i hvert lag av atomvåpenanleggskomplekset.
De skal også «sikre et nivå av uavhengig tilsyn og kontroll innen sitt hjemlige atomvåpenkompleks for å prioritere sikkerhetshensyn og undersøke operasjonelle usikkerheter grundig», og «utvide kjernefysisk sikkerhetsagenda for å inkludere 83 prosent av fissile materialer i ikke-sivile programmer». [IDN-InDepthNews – 17. april 2017]
Bilde: Atomic Bomb Dome av Jan Letzel og det moderne Hiroshima. Kilde: Wikimedia Commons.
IDN er et flaggskipbyrå for International Press Syndicate.
