Igangsettelse av atomkappløp truer med dommedag
Synspunkter fra Sergio Duarte
Skribenten er president for vinneren av Nobels fredspris i 1995, Pugwash-bevegelsen, og en tidligere ambassadør for Brasil som tjente i viktige embeter.
NEW YORK (IDN) – Det virket som en tilfeldighet da verden omtrent samtidig lærte om dommedagsklokken som nærmer seg midnatt, og om Nuclear Posture Review 2018 (NPR)-utgivelsen av USAs styresmakter.
Selv om de er basert på svært forskjellige verdenssyn, reagerer begge handlingene på sikkerhetsproblemer: Førstnevnte er en dramatisk påminnelse om de overhengende farene som kjernefysiske våpen truer med og behovet for eliminering av dem, mens sistnevnte vektlegger at kjernefysisk opprustning er i stand til å håndtere internasjonale spenninger og å unngå slike farer gjennom å øke fleksibiliteten og mangfoldet av eksisterende kjernefysiske våpen.
Mange iakttagere mener at NPR vil øke sannsynligheten for at atomvåpen tas i bruk, og kunne rettferdiggjøre overfor andre atommakter at de kan styrke det ødeleggende potensialet i sine egne arsenaler for å motvirke det de ser på som en aggressiv holdning. Følgene av dette kan bli et nytt atomkappløp.
Det sentrale argumentet fra Nuclear Posture Review er at atomvåpen har spilt og vil fortsette å spille en kritisk rolle for å hindre kjernefysiske og ikke-kjernefysiske angrep, og er avgjørende for å forhindre aggresjon nå og i overskuelig fremtid.
Ifølge NPR, vil den avskrekkende rollen som USAs kjernefysiske arsenaler innehar, utvides gjennom forbedret fleksibilitet og omfang av kjernefysiske alternativer, inkludert våpen med lavere ytelse. Dette skal hindre potensielle motstandere fra å se etter fordeler i en begrenset kjernefysisk opprustning.
Kritikere av det nye kjernefysiske synspunktet har advart om at mindre atomkomponenter med lavere ytelse vil viske ut forskjellen mellom kjernefysiske og ikke-kjernefysiske våpen, og senke terskelen for bruk av atomvåpen. Videre er det ingen garanti for at eskaleringen begrenses når atomvåpen, uansett størrelse, blir introdusert på slagmarken.
I tillegg vurderer NPR bruk av atomvåpen for å respondere på ikke-kjernefysiske angrep på USA, og utelukker ikke å ta dem i bruk først. Man kan også argumentere med at nasjoner som ikke er i besittelse av atomvåpen per i dag kan bli fristet til å erverve disse våpnene hvis de blir overbevist om at et slikt trekk vil gjøre dem i stand til å oppnå sine nasjonale mål, samtidig som de forhindrer angrep fra andre atommakter.
Til tross for gjensidige anklager om overtredelser, resulterte bilaterale tiltak fra forhandlingene mellom USA og Russland i en betydelig reduksjon av den enorme mengden masseødeleggelsesvåpen som de anskaffet under den kalde krigen.
FNs generalsekretær, António Gueterres, gratulerte nylig begge landene med en vellykket nedrustning av deres strategiske atomvåpen til nivåene som er fastsatt av New Strategic Arms Reduction Treaty (Ny START) og understreket at «innsats innen nedrustning av atomvåpen, ikke-spredning og våpenkontroll er viktigere enn noensinne.»
Det totale antallet atomstridshoder i USA og Russland har nå nådd de laveste nivåene noensinne. Dette er virkelig en prisverdig innsats som bør fremheves for å oppnå det etterlengtede målet om fullstendig eliminering av atomvåpen.
Det er ingen tvil om at en økning i antall atommakter vil sette internasjonal fred og sikkerhet i fare. Det store flertallet i det internasjonale samfunnet har imidlertid gjentatte ganger hevdet at selve eksistensen av atomvåpen er den virkelige trusselen mot fred og sikkerhet, uavhengig av hvem som eier dem. Ulike standarder kan ikke vare for evig.
Dette ble klart etter NPTs ikrafttredelse, som begrenset antall atommakter til de fem som hadde skaffet slike våpen innen en vilkårlig dato. I ettertid klarte fire andre land å utvikle sine egne atomvåpenarsenaler, og noen få land ble overtalt, ved bruk av flere ulike fremgangsmåter, til å ikke gjøre det samme.
I enkelte andre land anbefaler deler av folkeopinionen åpent å gå til anskaffelse av uavhengige atomvåpen for å frigjøre seg fra usikkerheten rundt forsvarsordningen. Det å legge vekt på kjernefysisk avskrekking gir grobunn til slike meninger. De fleste land som ikke innehar kjernefysiske våpen står imidlertid fast på at sikkerheten er bedre tjent med å ikke anskaffe atomvåpen.
I løpet av tiårene siden 1945 (slutten av andre verdenskrig) lyktes en rekke multilaterale avtaler med å forhindre den ukontrollerte spredningen av kjernefysiske, kjemiske og bakteriologiske masseødeleggelsesvåpen. Til tross for deres betydning, er imidlertid to av disse traktatene enda ikke i kraft.
Prøvestansavtalen som ble vedtatt i 1996 (CTBT) er en av dem. Åtte nøkkelstater nøler fortsatt med å signere og/eller ratifisere den, noe som er en nødvendig betingelse for ikrafttredelse. Av de åtte landene er det kun Nord-Korea som har gjennomført atomprøvesprengninger i det 21. århundre, og landet trosser FNs sikkerhetsråd til tross for gjentatte og økte sanksjoner. Alle de andre observerer frivillige moratorier på slike tester.
Ifølge Nuclear Posture Review ønsker ikke USA å ratifisere CTBT, men vil heller fortsette å støtte sin forberedende komité, samt det globale overvåkingssystemet og det internasjonale datasenteret. Andre fjerntliggende stater er ikke klare på intensjonene sine. Lederskapet i de største atommaktene er åpenbart vesentlige for å bringe alle gjenstridige land inn i fellesskapet.
Den andre viktige traktaten som enda ikke er i kraft er Treaty on The Prohibition of Nuclear Weapons, som skal føre til fullstendig eliminering. Den ble vedtatt 17. juli 2017 av et stort flertall nasjoner, men den har ikke blitt signert og ratifisert like fort som forventet, delvis på grunn av den aktive og voldsomme motstanden til innehavere av atomvåpen og deres allierte.
Tilhengerne av traktaten understreker for øvrig at den ikke er ment for å motsette seg NPT, men heller for å lage en vei for å oppfylle forpliktelsen i artikkel VI. Selv om den ikke når bredest mulig tilslutning – siden ingen av dem har flere eksisterende multilaterale verktøy på dette feltet, inkludert NPT – forblir forbudstraktaten et kraftig uttrykk for støtte fra et stort antall medlemmer av det internasjonale samfunnet, med konkrete tiltak for atomnedrustning.
Det har åpnet seg en mulighet fra NPTs nåværende gjennomgang. En annen er forestående FNs høynivåkonferanse om atomnedrustning, som finner sted i mai i New York. [IDN-InDepthNews – 11. februar 2018]
