Nye data fordamper håpet om et forbud mot kjernevåpen

Analyse av Ramesh Jaura

BERLIN (IDN) – Mens aksjonister for en verden uten kjernevåpen er trygge på at ”et forbud kommer”, den annual nuclear forces data lansert av Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) 13. juni gir lite håp for optimisme.

”Til tross for den pågående reduksjon i antall våpen, er utsiktene for ekte fremgang mot atomnedrustning fortsatt dyster”, sier Shannon Kile, leder for SIPRI Kjernevåpenprosjekt. ”Alle kjernevåpen-innehavende stater fortsette å prioritere kjernefysisk avskrekking som hjørnesteinen i sine nasjonale sikkerhetsstrategier.”

Men for Genève-baserte International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN), ”det er nå klart hevet over enhver tvil at et overveldende flertall av verdens nasjoner er klar til å starte forhandlinger om en avtale som forbyr kjernevåpen”. Ved å sette på plass et forbud, håper de å stimulere sårt tiltrengt fremgang mot total avskaffelse av kjernefysiske styrker.

Denne positive holdningen er begrunnet i drøftingene under sesjonen som var i mai i 2016, FNs åpne arbeidsgruppe (OEWG) på kjernefysisk nedrustning i Genève. Fokuset var på forslaget om å starte arbeidet med et globalt forbud mot kjernevåpen.

Ray Acheson fra Reaching Critical Will påpeker at 127 stater har signert den humanitære forpliktelsen for å fylle det juridiske gapet mellom forbudet og eliminering av kjernevåpen. Disse statene la frem et forslag til OEWG og påberoper viktigheten av at man bestreber en ny traktat for å forby og avskaffe kjernevåpen, snarest.

Spørsmålet til OEWG lederen, Ambassador Thani Thongphakdi fra Thailand, er hvorvidt han vil reflektere denne overveldende støtten og klare anbefalinger for forbud mot kjernevåpen i sin rapport for vurdering av FNs generalforsamling i september, sier Acheson.

”Spørsmålet for kjernevåpen-støttende stater – som har formulert sin støtte til kjernevåpen sterkere enn noen gang før – er om de vil prøve å blokkere et dokument med en klar anbefaling fra de fleste stater. Spørsmålet for de statene som ønsker å forfølge et forbud er om de vil godta noe mindre enn hva de har lidenskapelig og rettmessig krevd på dette møtet.”

Svar på Achesons spørsmål vil måtte vente til OEWG sesjonen i august. Men SIPRIs data markerer noen foruroligende trender som skjer nå, og utviklingen i verdens kjernevåpenarsenal.

Dataene viser at ”samtidig som det totale antallet kjernevåpen i verden fortsetter å øke, er ingen av de statene med kjernevåpen forberedt på å gi i fra seg sine kjernefysiske arsenal i den overskuelige fremtiden.”

Ifølge data, i begynnelsen av 2016, har ni stater – USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea – besatt nesten 4120 operasjonelt utplasserte kjernevåpen – det vil si stridshoder plassert på raketter eller ligger på baser med operative styrker.

Dersom alle kjernefysiske stridshoder blir talt, forklarer SIPRI, har de ni statene til sammen besatt ca. 15 395 kjernevåpen sammenlignet med 15 850 i begynnelsen av 2015.

Ifølge SIPRI har verdens kjernevåpenlagre vært fallende siden de nådde nesten 70 000 atomstridshoder på midten av 1980-tallet. Nedgangen skyldes først og fremst kutt i de russiske og amerikanske kjernefysiske styrkene, som et resultat av tre våpenbegrensningstraktater siden 1991 samt ensidig styrkereduksjoner.

Imidlertid synes tempoet i deres reduksjoner til å avta sammenlignet med for ti år siden, og verken Russland eller USA – som til sammen står for nesten 93 % av verdens kjernevåpen – har gjort betydelige reduksjoner i sine utplasserte strategiske kjernefysiske styrker siden det 2011 bilaterale traktaten om tiltak for ytterligere reduksjon og begrensning av Strategic Offensive Arms (New START), opprettholder SIPRI.

Samtidig finner SIPRI data som både Russland og USA har omfattende og dyre kjernevåpenmoderniseringsprogram på gang. USA, for eksempel, har planer om å bruke $ 348 milliarder i tidsrommet 2015-24 på å opprettholde og omfattende oppdatering av sine kjernefysiske styrker. Noen beregninger tyder på at USAs kjernevåpenmoderniseringsprogram kan koste opp til $ 1000 trillioner i løpet av de neste 30 årene.

”Den ambisiøse moderniseringsplanen til USA som ble presentert av Obama administrasjonen er i sterk kontrast til President Barack Obamas forpliktelse i å redusere antall kjernevåpen, og den rollen de spiller i USAs nasjonale sikkerhetsstrategi”, sier Hans Kristensen, medforfatter til SIPRI årbok .

Kristensen fra Danmark er en senior medarbeider i SIPRI Nedrustning, våpenkontroll og ikke-sprednings programmet, direktør for Kjernevåpen-informasjonsprosjektet ved Federation of American Scientists (FAS).

SIPRI dataene viser videre at de andre landene med kjernevåpen har mye mindre arsenaler, men at alle enten har begynt å mønstre nye kjernevåpenleveringssystemer eller annonsert sin intensjon om å gjøre det.

Kina som har et beredskapslager på rundt 260 atomstridshoder, ser ut til å gradvis øke sine kjernefysiske styrker da det moderniserer arsenalet. India og Pakistan synes også å utvide sine kjernefysiske-våpenlagre og missilleveringsevner.

I begynnelsen av 2016 ble India anslått til å ha et arsenal på100-120 kjernevåpen. Dette anslaget er en økning i størrelsen på de Indiske kjernevåpenlagrene fra 90-110 stridshoder beregnet i januar 2015, ifølge SIPRI.

Pakistan ble anslått å ha et beredskapslager på 110-130 stridshoder i januar 2016. Dette er en økning fra 100-120 stridshoder beregnet i 2015, påpeker SIPRI.

Nord-Korea er estimert til å ha nok fissilt materiale for omtrent ti atomstridshoder. “Men det er uklart om Nord-Korea har produsert eller distribuert operasjonelle våpen”, sier SIPRI. [IDN-InDepthNews – 13. Juni 2016]