Ny studie sier at den neste generasjonen er helt uvitende om farene med atomvåpen
Av Rodney Reynolds
FN (IDN) – I over 70 år siden den katastrofale bombingen av Hiroshima og Nagasaki i august 1945 fortsetter fredsaktivister sin ukuelige globale kampanje for en verden uten atomvåpen.
FN, som har holdt seg engasjert i en langvarig debatt, fortsetter å vedta resolusjonsvedtak hvert år for kjernefysisk nedrustning.
Og i desember oppsummerte generalforsamlingen med sine 193-medlemmer, øktene i 2015 ved å vedta 57 utkast til resolusjoner om rustningskontroll og nedrustning – 23 av dem omhandlet atomvåpen.
Fortsatt er målet om en atomfri verden er en fjern politisk luftspeiling – i hvert fall for den nåværende generasjonen.
En ny studie lansert sist uke av British American Security Information Council (BASIC), en tankesmie basert i Washington, har forsøkt å omformulere historien om atomvåpen.
Hvordan vil kjernefysisk nedrustning bli vurdert av neste generasjon av politikere som vil arve tusenvis av atomvåpen – spesielt når politikken knyttet til atomvåpen altfor ofte er begrenset av arven etter tidligere generasjoner?
Studien, som oppsummerer funnene fra det 14-måneders lange prosjektet, forventes “å tjene som et utgangspunkt for å utvikle innovative ideer og engasjere flere mennesker fra neste generasjons politiske ledere for å fremme kjernefysisk ikke-spredning og nedrustning.”
“Nytenkning er nødvendig for å overvinne dypt rotfestede holdninger og langsom fremgang i det felles ansvaret vi har for å styrke ikke-spredningstiltak og oppnå global sikkerhet gjennom kjernefysisk nedrustning,” hevder rapporten.
Prosjektet utforsket tre spørsmål: Først, hva er de største påvirkningene i syklusen beslutninger for kjernefysiske våpen og er vi i stand til å skifte samtalen?
For det andre, hvor og hvordan kan atomdebatten integreres med andre politiske saker og bevegelser som tiltrekker seg oppmerksomhet?
For det tredje, hvordan og hvorfor kan atomvåpenspørsmål appellere sterkere til nye politikere, publikum og media?
Studien var et resultat av en rekke workshoper i USA og Storbritannia med deltakere fra neste generasjon som tar sikte på å kartlegge utfordringene, mekanismer for engasjement, og eventuelle nye dimensjoner i debatten, og dens forhold til andre problemer, inkludert forholdet mellom atomvåpen og klimaendring.
Når problemstillingen blir offentliggjort, innebærer det sjelden vurderte argumenter, men snarere om en tynn, symbolsk fullmakt til å merke bestemte stillinger som naive eller haukaktige .
Studien trenger nye stemmer inn i diskusjonen og tester ut midler for å inspirere neste generasjon av politikere.
Tariq Rauf, direktør for nedrustning, rustningskontroll og ikke-spredningsprogrammet ved det internasjonale fredforskningsinstituttet i Stockholm (SIPRI), fortalte IDN at BASIC-rapporten uthever hvordan tanker om og diskursen om kjernefysiske våpen er blitt forvandlet til noe dagligdags i løpet av årene, og har falt av listen over de største farene i verden.
Drevet av behovet for å gå utover de dypt rotfestede holdningene og for å oppnå global sikkerhet gjennom kjernefysisk nedrustning, ble rapporten motivert av å prøve å gjøre fremtidens atomvåpenpolitikk mer relevant for sikkerheten og bekymringen til den neste generasjonen som vil arve tusenvis av atomvåpen og tusenvis av tonn med kjernefysiske våpenmaterialer, bemerket han.
Rauf sa et betydelig funn i rapporten er at yngre mennesker i Storbritannia og USA ikke er altfor bekymret for atomvåpen i sine respektive land, men er bekymret for ytterligere spredning av atomvåpen og spredning til terrorgrupper .
“Denne nye generasjonen er uvitende og dermed likegyldige til disse atomvåpenarsenalene – da kjernefysiske våpen har ingen relevans til deres fantasiverdener av Twitter eller Facebook – men de vil få en brå vekker dersom det skulle oppstå en kjernefysisk eksplosjon, enten som en ulykke eller ikke”, sier Rauf, en tidligere seniorrådgiver til styrelederen på 2014 Preparatory Committee for 2015 Review Conference til NPT-avtalen.
Han pekte også på at de små diskusjonene om atomvåpen i mediene drives av fryktspredning om motstanderne, men ignorerer de kjernefysiske våpenene, politikken og tilhørende forbruket.
En viktig anbefaling i rapporten er å utdanne og spre informasjon om atomvåpen tidlig i utdanningsløpet for barna, som i skolen, la han til.
I denne forbindelse, sier Rauf, er det nyttig å ta hensyn til synspunktene til de som har førstehåndserfaring med atomvåpenpolitikk, som William J. Perry, en tidligere amerikansk forsvarsminister, som fortalt i sin siste memoarer, “My Journey på Nuclear Brink”, og filmer som “Dr. Strangelove”,”Fail Safe” og “The Man Who Saved the World”.
“BASIC-rapporten er et viktig bidrag til å finne måter å engasjere den nye generasjonen på spørsmål om atomvåpen og eksistensiell global sikkerhet,” sier Rauf, en tidligere leder (2002-2011) av Verification and Security Policy Coordination Office ved International Atomic Energy Agency (IAEA) i Wien.
Metodene som brukes i BASIC prosjektet inkludert deltakelse fra fokusgrupper; diskusjonsarrangementer og ekspertdialoger; undersøkelser målrettet mot europeisk ungdom i alderen 14-30 om holdninger til atomvåpen; digital engasjement; og ansikt-til-ansikt nettverk med medlemmer fra neste generasjon.
Noen av de viktigste funnene i studien er: Atomvåpen oppfattes ikke som veldig relevant (USA/Storbritannia) neste generasjon – unntatt i form av en usikker fremtid på grunn av distribusjon av atomvåpen til revisjonistiske stater og ikke-statlige aktører.
“Ikke bare er de ute av syne og sinn, separert fra fengende interessehistorier, vanskelig å forholde seg til i hverdagen, men også at de ikke blir sett på som spesielt innflytelsesrike hendelser i de politiske og militære sfærer.”
Hvor tidligere generasjoner ville ha ilagt stor vekt og frykt for disse våpnene – etablert forseggjorte avskrekkingstiltak bunnet i frykt – anser den neste generasjonen dem som irrelevante, konkluderer studien. [IDN-InDepthNews – 19. januar 2016]
