Et atomfritt Afrika er ønsker å utnytte kjernefysisk energi
Av Jeffrey Moyo
HARARE (IDN) – Kjernefysisk nedrustning er en ikke-sak i Sør-Afrika. Fordi ingen afrikanske land har atomvåpen. Faktisk så etablerte avtalen “African Nuclear Weapon Free Zone” (ANWFZ) med 38 land, også kjent som Pelindaba-avtalen, undertegnet i 1996, en atomfri sone i Afrika. Avtalen trådte i kraft 15. juli 2009.
Ifølge eksperter, i stedet for å fokusere på kjernefysiske våpen, bør det gjøres en innsats for å se hvordan regionen kan utnytte kjernekraft blant en utbredt elektrisitetsmangel som har mørklagt de fleste landene i regionen.
“Land i Sahara-regionen må få lov til å bruke atomenergi da dette kan være et svar på elektrisitetsmangelen her, men de langsiktige effektene som truer befolkningen må tas til etterretning,” fortalte Happison Chikova, en uavhengig miljøforkjemper og kjernekraftekspert basert i Zimbabwes hovedstad Harare, IDN.
Atomavfall er radioaktivt og et ekstremt giftig biprodukt fra kjernefysiske prosesseringsanlegg for drivstoff, nukleærmedisin og atomvåpenindustrien. Atomavfall forblir radioaktiv i tusenvis av år, og må begraves dypt på land eller på sjøen i tykk betong eller rustfrie metallbeholdere i bly.
Til tross for farene forbundet med kjernekraft, er selv vanlige folk i denne regionen er enig med mange eksperter som Chikova på grunn av den påfallende elektrisitetsmangelen.
“Jeg personlig bryr meg ikke hvor elektrisitet kommer fra, selv om myndighetene vil utnytte det fra kjernekraft, som mange frykter ofte brukes i produksjon av farlige krigsvåpen, men med lekmannskunnskapen jeg har om atomenergi, er det billigere hvis det kan brukes til å generere elektrisitet,” sa Mevion Chimedza, bosatt i Highfield, en tett befolket forstad i Harare, Zimbabwes hovedstaden, til IDN.
Men for klimaeksperter her, er det å legge vekt på sivilt i stedet for militært bruk av kjernekraft i denne delen av Afrika er et svar på kritiske klimaendringer.
“Det vil bidra til reduksjonen av klimaendringene og forbedre jordbruksproduksjonen her, men hvis det er en billig investering, bør kjernekraft vedtas for å generere elektrisitet, som i dette tilfellet betyr at vi vil være i stand til å mekanisere produksjonsmetoder med kjernefysisk aktivitet, inkludert landbruk,” sa Zisunko Ndlovu, en uavhengig klimaekspert i Zimbabwe, til IDN.
Disse synspunktene blir uttrykt med bakgrunn i at til tross for debatten om kjernefysisk nedrustning hos verdens militære stormakter, er det ingen afrikanske land som besitter atomvåpen per i dag.
Dette til tross for det faktum at verdens ni mest utrustede land har tilsammen ca 16 000 atomstridshoder, og mer enn 90 prosent tilhører Russland og USA, ifølge Arms Control Association.
Sammen med Kina, Frankrike og Storbritannia, utgjør disse de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd, og er også kjent som “kjernevåpenstater” under vilkårene i NPT-avtalen (Non-Proliferation of Nuclear Weapons). I tillegg er India, Pakistan, Israel og Nord-Korea er kjent for å være utstyrt med atomvåpen.
I Sør-Afrika, er det kun Sør-Afrika som en gang har hatt atomvåpen. Det ble det første landet i verden til å frivillig gi opp alle egenutviklede atomvåpen før den forventede overgangen til den folkevalgte African National Congress-regjeringen på 1990-tallet.
Landet har vært en undertegner av den biologiske våpen konvensjonen siden 1975, NPT-avtalen siden 1991, og konvensjonen om kjemiske våpen siden 1995.
“Som borgere av Sør-Afrika er vi oppmerksomme på den sørafrikanske regjeringens frivillige og ensidige avkall på kjernefysisk våpenkapasitet på 1990-tallet,” sa Mike Kantey, tidligere leder av Coalition Against Nuclear Energy 2007-2014 og nå direktør i Watercourse Media og Development Company, til IDN.
Ifølge synspunkter fra aktivister mot atomvåpen og eksperter som Kantey, er landene i denne regionen, spesielt Sør-Afrika, klar over farene forbundet med atomenergi.
I 2012, blant den utbredte oppfatningen at den sørafrikanske nasjonen besatt enorme uutnyttede forekomster av uran som er, kritiskfor kjernekraft for sivile formål og produksjon av militære atomvåpen, ble Josh Chifamba, konsernsjef i Zimbabwe Electricity Supply Authority, registrert å ha uttalt at et team av eksperter snart ville bli satt sammen for å se på muligheten for en slik virksomhet, som et sannsynlig trekk for å tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet.
Zimbabwe besitter uutnyttede uranforekomster i Zambezi-dalen, mens det også er anslått at Kanyemba-gruven i Zambezi-dalen inneholder mer enn 45 000 tonn uranmalm med over 20 000 tonn utvinnbare forekomster.
Som Zimbabwe, ser Namibia også håpet om å få en slutt på energimangelen gjennom kjernekraft.
I fjor (2014) forventet den namibiske regjeringen å bygge en kjernekraftverk-simulator for i fremtiden å trene sine borgere i bruk av atomkraft, som bekreftes av landets Gruve- og energiminister, Isak Katali da.
“Vi produserer for tiden uran, og eksporterer den rå. Kjernefysisk elektrisitet er billig og trygt,” fortalte Katali reportere da.
Samtidig er Sør-Afrika det eneste landet i Afrika med et kommersielt kjernekraftverk som består av to reaktorer og representerer rundt 4 prosent av landets kraftproduksjon. Faktisk så har den sørafrikanske regjeringen uttalt at den ønsker å oppmuntre til mer lokalisering av konstruksjon og fabrikasjon av kjernefysiske anlegg.
“Det er ingen vesentlige atomvåpen i denne delen av Afrika, og vi trenger ikke kaste bort tiden på å snakke om atomnedrustning, men heller bruke innsatsen på å utnytte kjernekraft uten at det medfører negative miljøkonsekvenser for regionen, “sa Chikova [IDN-InDepthNews – 30. oktober 2015]
