Mot et globalt bærekraftig samfunn fritt for atomvåpen

Av Ramesh Jaura | IDN-InDepth NewsAnalysis

BERLIN (IDN) – Forfatteren W.B. Yeats skrev i 1919 om forvirringen og anarkismen etter den Første Verdenskrig i diktet The Second Coming: “Things fall apart; the centre cannot hold; / Mere anarchy is loosed upon the world, / The blood-dimmed tide is loosed, and everywhere / The ceremony of innocence is drowned; / The best lack all conviction, while the worst / Are full of passionate intensity.” I en tid når, til tross for at det ikke eksisterer en global krig, ting synes å falle sammen, fortviler ikke den buddhistiske filosofen og pedagogen Daisaku Ikeda og, i stedet, viser veien til ”verdiskapning for en global forandring.”

For å feire jubileet til grunnleggelsen av Soka Gakkai International (SGI) – En Tokyo-basert buddhistisk bevegelse som knytter sammen 12 millioner mennesker på verdensbasis – har han tilbudt ”tanker om hvordan vi kan styre tendensene i det 20. Århundret mot større håp, solidaritet og fred for å skape et bærekraftig globalt samfunn, et samfunn hvor verdigheten til hvert individ stråler med sin egen iboende styrke.”

I sitt Fredsforslag 2014, publisert 26. Januar gir Ikeda spesifikke forslag på tre nøkkelområder som er kritiske for å skape et bærekraftig globalt samfunn; utdanning for et globalt statsborgerskap; styrke motstandsdyktigheten i regioner som Asia og Afrika ved å etablere regionale samarbeidsmekanismer for å redusere skade fra ekstremvær og katastrofer; samt forbud og avskaffelse av atomvåpen.

Ikeda skriver: “I lys av økende frekvens av (natur) katastrofer og ekstremvær de siste årene (samt alvorlige humanitære kriser forårsaket av internasjonale og nasjonale konflikter), har det vært økende fokus på viktigheten av å forsterke motstandsdyktigheten i menneskesamfunn – forberedelse til mulige trusler, kriseledelse og tilrettelegging for gjenoppretting.”

Og dette betyr: Det å realisere en håpefull fremtid, forankret i menneskets naturlige ønske om å jobbe sammen mot felles mål og se fremgangen mot disse målene på en konkret måte. Ikeda ser dette som en ”vesentlig del av menneskehetens delte prosjekt for å skape fremtiden – et prosjekt hvor alle i hele verden kan delta og som legger grunnlaget for et bærekraftig globalt samfunn”.

Utdanning mot et globalt statsborgerskap

Ikeda anser utdanning mot et globalt statsborgerskap med et spesielt fokus mot unge mennesker er avgjørende for et bærekraftig globalt samfunn. Med tanke på møtet som etter planen skal skje i September 2015 for å adoptere et nytt sett med globale utviklingsmål, også kjent som ”bærekraftige utviklingsmål” (BUM). Ikeda oppfordrer til at målsetninger relatert til utdanning bør være blant disse: Spesielt for å oppnå universell tilgang til grunnskole og videregående opplæring, for å eliminere likestillingen mellom kjønnene på alle nivåer og for å fremme utdanning for et globalt statsborgerskap.

Om et utdanningsprogram for et globalt statsborgerskap sier SGI Presidenten at bør øke forståelsen for problemene menneskeheten står overfor; det bør identifisere overhengende globale problemer i lokale fenomener, gi mennesker styrke til å handle; det bør fostre en empatisk ånd og sameksistens med forståelsen for at handlingene til ens eget land kan ha negative konsekvenser på et annet eller bli oppfattet som en trussel av andre land.

Et annet området som etter hans mening bør være et fokus av BUM i tillegg til utdanning er det å gi styrke til ungdommen. Han foreslår tre retningslinjer som bør inkluderes når det fastsettes BUMs: At alle stater streber for å sikre skikkelig arbeid for alle; for at unge skal kunne delta aktivt i å løse problemene samfunnet og verden står overfor; og for ekspanderingen av utvekslingsprogrammer for ungdom for å fostre vennskap og solidaritet over landegrensene.

Utvekslingsprogrammer, spesielt, hjelper å pleie vennskap og knytter bånd som blir et vern mot kollektiv psykologi som hat og fordommer. Det er derfor SGI presidenten mener at å inkludere disse i BUMs vil være av stor betydning.

Regionalt samarbeid for motstandsdyktighet

Ikedas Fredsforslag 2014 foreslår også en etablering av regionale samarbeidsmekanismer som jobber sammen for å redusere skader fra ekstremvær og katastrofer, styrker motstandsdyktigheten i regioner som Asia og Afrika. Dette vil fungere sammen med de globale funksjonene som er utviklet under UNFCCC, sier han.

Han argumenterer for å behandle katastrofeberedskap, katastrofebistand og gjenoppretting etter katastrofer en integrert prosess, og oppfordrer naboland til å etablere et samarbeid for å kunne styrke beredskapen mot katastrofer.  ”Gjennom slike vedvarende innsats for å samarbeide for å styrke motstandsdyktighet og hjelp til gjenoppbygging, vil en følelse av gjensidig bistand og støtte bli en delt kultur i regionen,” sier et offisielt utdrag fra Ikedas Fredsforslag 2014.

Ikeda foreslår at det banebrytende initiativet bør adopteres i Asia, en region som har blitt hardt rammet av katastrofer. En vellykket modell her vil inspirere til samarbeid i andre regioner, legger han til. Det finnes et grunnlag for dette allerede i ASEAN Regional Forum (ARF), som har et rammeverk for å diskutere bedre samarbeidsmuligheter. Han ber landene etablere en Asia ”Gjenoppbygging og motstandsdyktighetsavtale”, et rammeverk som bygger på erfaringen fra ARF.

SGI Presidenten anbefaler videre tiltak for å styrke motstandsdyktigheten gjennom utveksling og samarbeid mellom søster-byer, som gir et viktig grunnlag for å lage rom og fredelig sameksistens i regionen. I dag finnes det 354 søster-by avtaler mellom Japan og Kina, 151 mellom Japan og Sør-Korea og 149 mellom Kina og Sør-Korea. Videre, har Japan-Kina-Sør-Korea toppmøtet funnet sted årlig siden 1999 for å fremheve denne typen samarbeid.

Ikeda foreslår at Japan-Kina-Sør-Korea toppmøtet holdes så fort som mulig for å starte en dialog rundt denne typen samarbeid, inklusiv samarbeid rundt miljømessige problemer. ”Den tredje verdenskonferansen for ”Disaster Risk Reduction” holdes i Sendai, Japan, i Mars 2015, som vil være en pådriver for videre samtaler for å utforske nærmere konkrete steg i et slikt samarbeid,” sier Ikeda.

For en verden fri fra atomvåpen

SGI Presidenten argumenterer: ”Naturkatastrofer som jordskjelv og tsunamier karakteriseres av det faktum at selv om det er mulig å dempe trykket men det er umulig å forhindre forekomsten av disse. Dette står i sterk kontrast til trusselen som kjernefysiske våpen utgjør, hvis bruk vil skape ødeleggelser på en enda større skala en naturkatastrofer, men som kan forhindres og selv eliminert gjennom utøvelsen av en klar vilje fra verdens myndigheter.”

I lys av dette, anser Ikeda forbud og avskaffelse av atomvåpen som ryggraden i et bærekraftig globalt samfunn. Han argumenterer at  2010 Nuclear Non-Proliferation Treaty (NPT) Review konferansen og Konferansen om de Humanitære Konsekvensene av Atomvåpen som ble holdt i Oslo, i mars 2013 har hjulpet å oppmuntre til tiltak fra flere myndigheter for å plassere konsekvenser av atomvåpen i sentrum av diskusjoner om kjernefysisk nedrustning og forhindre spredning.

Siden Mai 2012, har disse myndighetene gjentatte ganger utgitt felles uttalelser rundt dette emnet, og i den fjerde uttalelsen, utgitt i oktober 2013, ble signert av myndighetene fra 125 stater, inklusiv Japan og flere andre stater under paraplyen av stater med kjernefysiske våpen.

Ikeda understreker behovet for en felles annerkjennelse at atomvåpen er fundamentalt forskjellig fra andre våpen, at de eksisterer på en linje som ikke må krysses, og at det er uakseptabelt å påføre deres katastrofale humanitære konsekvenser på andre mennesker. Denne annerkjennelsen, sier han, holder nøkkelen til å vanne ut ideen at atomvåpen kan brukes til å realisere en nasjons sikkerhetsobjektiver.

SGI President  understreker behovet for  en konferanse om avskaffelse av atomvåpen i Hiroshima og Nagasaki i 2015, det 70. Jubileet etter atombombingen i de byene. Han håper spesielt at representantene som signerte Felles uttalelse på Humanitære Konsekvenser av Atomvåpen samt representanter fra det globale sivile samfunn, og viktigst av alt, unge innbyggere fra hele verden, vil samles under en verdenskonferanse for ungdom for avskaffelse av atomvåpen for å vedta en erklæring som bekrefter sin forpliktelse til å avslutte en æra av atomvåpen.

Parallelt med dette gir han to konkrete forslag. Det første er en avtale om forbud for bruk av atomvåpen.  Dette, i hans øyne, ville vært et naturlig resultat dersom man gjør de katastrofale humanitære effektene av bruk av atomvåpen som et sentralt tema under samtalene i 2015 NPT Review Conference, og det ville vært en måte å forskynde implementeringen i Artikkel VI av NPT hvor stater med kjernefysiske våpen har forpliktet seg til å nedruste i god tro.

Ikeda argumenterer at etableringen av en avtale om forbud for bruk av atomvåpen, hvor stater med kjernefysiske våpen bekrefter, som en forpliktelse i sentrum av NPT, om å ikke bruke atomvåpen mot statene som er parter i avtalene, ville gitt en form for fysisk og psykisk sikkerhet til stater som har stolt på paraplyen av sine allierte, og vil åpne døren for temaet at sikkerhetsavtaler ikke er avhengig av atomvåpen.

Hans andre spesifikke forslag er å bruke prosessen som utvikler seg rundt felles uttalelser rundt humanitære konsekvenser av atomvåpen for å fange det internasjonale samfunnets mening og være en katalysator for forhandlinger for å komme frem til et forbud mot atomvåpen.

“Det er viktig at vi husket at selv en forbudsavtale er kun et brohode mot vårt endelige mål – forbud og avskaffelse av atomvåpen. Det målet vil kun realiseres gjennom akselerert innsats drevet fram av forente stemmer fra det globale sivile samfunn.”

SGI President en påpeker at verden har ”gått fra en epoke hvor faren oppsto fra eksistensen av en konflikt, til en som er nå gjort farlig på grunn av den fortsatte eksistensen av atomvåpen. Han legger til: ”Den intense konfrontasjonen under den Kalde Krigen provoserte frem en følelse av krise, som gav opphav til en holdning av gjensidig avskrekking hvor de to sidene truet hverandre med kjernefysiske arsenaler med en ufattelig ødeleggelsesevne.”

“I motsetning til i dag hvor fortsatt lagring av atomvåpen i seg selv er en kilde til usikkerhet, og presser nye stater til å skaffe seg atomvåpen, samt å fortsette overbevisningen av kjernefysiske stater at de ikke kan avskaffe seg med disse våpnene.”

Et annet solid argument for å kvitte seg med atomvåpen er at den globale økonomiske krisen som begynte for ca. Seks år siden har erodert den finansielle stillingen til nesten hver eneste myndighet. Og den globale kostnaden ved å opprettholde disse stadig inutile våpnene er forbløffende USD 100 milliarder i året.

Da dette er kjent, vil flere og flere se atomvåpen som en byrde som veier ned den nasjonale økonomien heller enn en eiendel som forbedrer nasjonal prestisje. ”I lyst av disse fakturene”, sier Ikeda, ”bør motivasjonen til stater med kjernefysiske våpen ta proaktive steg for å redusere trusselen som eksisterer av den fortsatte eksistens av disse våpnene øke.” [IDN-InDepthNews – March 19, 2014]