FNs Youth4Disarmament anerkjent av «Billion Acts of Peace»
Av Devinder Kumar
NEW DELHI (INDIA) — Nedrustning er kjernen i det kollektive sikkerhetssystemet som er beskrevet i FN-charteret, med sitt mål å «redde etterfølgende generasjoner fra krigens svøpe». Til minne om FNs 75-årsjubileum og atombombene mot Hiroshima og Nagasaki, opprettet FNs kontor for nedrustning (UNODA) «75 Words for Disarmament Youth Challenge», som ble lansert 12. august, den internasjonale ungdomsdagen og avsluttet 26. september, den internasjonale dagen for total eliminering av atomvåpen.
Utfordringen var åpen for unge mennesker i alderen 13 til 29, med tre aldersgrupper: 13 til 18 år (ungdoms- og videregående skole), 19 til 24 år (høyskole og høyskole) og 25 til 29 år (tidlige yrkesaktive).
Gjennom utfordringen ble unge mennesker over hele verden invitert til å bruke 75 ord for å uttrykke hva nedrustning betyr for dem og deres lokalsamfunn. Totalt ble det mottatt 198 bidrag fra 62 land.
Et annet oppsøkende initiativ – #Youth4Disarmament som ble etablert i 2019 av UNODA – oppmuntrer unge mennesker til å engasjere seg, utdanne seg og styrke seg innen nedrustning og ikke-spredning.
«Dette er en stor anerkjennelse av at ung ledelse og handling er både inspirerende og svært viktig for å sikre vår kollektive fred og sikkerhet,» sier under-generalsekretær og høyeste representant for nedrustningssaker, Izumi Nakamitsu.
«Unge mennesker, den største generasjonen i historien, har en kritisk rolle i arbeidet med å øke bevisstheten og utvikle nye tilnærminger for å få til endringer for å redusere trusler fra masseødeleggelsesvåpen og konvensjonelle våpen, inkludert spredning av dem,» legger hun til.
Initiativet #Youth4Disarmament er blitt anerkjent som det beste koalisjonsbyggingsprosjektet i 2020 av Billion Acts of Peace. Initiativet ble nominert sammen med elleve andre inspirerende prosjekter, valgt fra mer enn åtte millioner fredshandlinger.
En fredshandling (Act of Peace) er en gjennomtenkt handling som sprer mer fred i samfunnet, skoleverket, selskapet eller organisasjonen, og er designet for å påvirke et eller flere av områdene i Billion Acts of Peace som er avgjørende for å skape verdensfred.
Billion Acts of Peace, et initiativ fra PeaceJam Foundation, fremmer det ambisiøse målet om å skape én milliard fredshandlinger innen 2021. Til nå er det allerede skapt 82.987.619 fredshandlinger i 171 land.
Initiativet inspirerer hverdagsmennesker til å forandre verden – én fredshandling om gangen. Blant de som kunne stemme på de nominerte handlingene var tidligere vinnere, blant annet klimaaktivist Greta Thunberg.
I et beslektet arrangement i år ble universitetsstudenter i India spurt av representanter for FNs regionale senter for fred og nedrustning i Asia og Stillehavet (UNRCPD) om deres tanker rundt hvordan kjønn former våpenpåvirkningen, både i deres lokalsamfunn og på hver av dem som individer.
UNRCPD har mandat til å samarbeide med 43 stater i Asia-Stillehavet-området. Det hjelper land i regionen med å oppnå sine mål for fred, sikkerhet og nedrustning gjennom materiell støtte, koordinering av aktiviteter på subregionalt, regionalt og internasjonalt nivå og informasjonsdeling om globale og regionale aktiviteter.
Universitetsstudentene deltok i et webinar om «kjønn og fred», det fjerde foredraget i en serie organisert av Prajnya Trust og Sansristi, to indiskbaserte sivilsamfunnsorganisasjoner.
Representanter for UNRCPD ledet deltakernes oppmerksomhet til hvordan nedrustning, ikke-spredning og våpenkontrollprosesser krysser områder som kjønn. Bevissthet om dette kan lette utviklingen av mer effektive politikker, programmer og prosjekter.
Da Sikkerhetsrådet vedtok resolusjon 1325 (2000) for omtrent to tiår siden, startet det faktisk en rekke politikker og initiativer som har fokusert på sammenhengen mellom kjønnsdynamikk og væpnet vold.
Denne utrolig viktige resolusjonen bekrefter kvinners viktige rolle i forebygging og løsning av konflikter, fredsforhandlinger, fredsbygging, fredsbevaring, humanitær respons og i gjenoppbygging etter konflikt. Den understreker viktigheten av likeverdig deltakelse og full involvering i alle anstrengelser for å opprettholde og fremme fred og sikkerhet.
UNRCPDs prosjektkoordinator for FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1540 (2004), Steven Humphries, forklarte at selv om atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen er iboende vilkårlige i sin natur, har ioniserende stråling vist seg å ha unike negative effekter for kvinner.
Ioniserende stråling er en type høyenergistråling som kan forårsake kjemiske endringer i celler og skade DNA. Atomulykker og atomvåpen frigjør også høye nivåer av ioniserende stråling.
For å forfølge fremgang med kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning, er det nødvendig å bruke en såkalt «kjønnslinse» for å sikre at ulike stemmer blir hørt og utfordre kjønnede mønstre av maktforhold, konkluderte Humphries.
«Kjønnsnormer – internaliserte oppfatninger om hvordan menn og kvinner skal handle – kan påvirke både sannsynligheten for å bli et mål for væpnet vold og de varige sosiale, økonomiske og fysiske konsekvensene overlevende står overfor,» sa Ida Scarpino, UNRCPDs prosjektleder for kjønn, håndvåpen og lette våpen (SALW). Hun pekte ut håndvåpen og lette våpen som sentrale for å påføre kvinner, jenter, menn og gutter tydelige skader, noe som gjenspeiles i flere relaterte multilaterale instrumenter.
Betydningen av resolusjon 1540 (2004) ligger i Sikkerhetsrådets beslutning om at alle stater skal avstå fra å gi noen form for støtte til ikke-statlige aktører som prøver å utvikle, erverve, produsere, eie, transportere, overføre eller bruke kjernefysisk, kjemisk eller biologiske våpen og deres leveringsmåter, spesielt for terrorformål.
Resolusjonen krever at alle stater vedtar og håndhever passende lover om dette, så vel som andre effektive tiltak for å forhindre spredning av disse våpnene og deres leveringsmåter til ikke-statlige aktører, spesielt for terrorformål.
Ifølge UNODA kan sivilsamfunn og privat sektor gi viktige bidrag til implementeringen av resolusjon 1540 (2004). UNODA fremmer aktivt partnerskap med sivilsamfunn, privat sektor og industri for å støtte nasjonal og internasjonal innsats for å nå målene i resolusjonen.
I samarbeid med Tyskland innkalte UNODA til den første konferansen for internasjonale, regionale og subregionale bransjeforeninger om FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1540 (2004) i 2012. Den involverte deltakelse av bransjeforeninger og private selskaper fra kjernefysiske, kjemiske, biologiske, finans, transport og romfart.
I januar 2013 holdt UNODA, i samarbeid med Østerrike, det første sivilsamfunnsforum om resolusjon 1540 (2004). Forumet samlet 45 sivilsamfunnsorganisasjoner, som reflekterte et bredt geografisk mangfold og inkluderte representanter fra Amerika, Asia, Øst- og Vest-Europa, Midtøsten og Nord-Afrika og Sør-Afrika.
Et effektivt samarbeidsforhold har vært mellom Center for International Trade & Security, School of Public & International Affairs, University of Georgia og UNODA. Senteret har publisert den ellevte utgaven av publikasjonen sin, 1540 Compass, et tidsskrift med synspunkter, kommentarer og ideer for effektiv implementering av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1540 for å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og terrorisme av ikke-statlige aktører.
Humphries’ kommentarer åpnet for en innsiktsfull diskusjon med studentene om implikasjonene og implementeringen av traktaten om forbud mot atomvåpen, som trådte i kraft i januar 2021 og representerer den første multilaterale atomnedrustningstraktaten på mer enn to tiår.
«Kjønnsnormer – internaliserte oppfatninger om hvordan menn og kvinner skal handle – kan påvirke både sannsynligheten for å bli et mål for væpnet vold og de varige sosiale, økonomiske og fysiske konsekvensene overlevende står overfor,» sa Ida Scarpino, UNRCPDs prosjektleder for kjønn, håndvåpen og lette våpen (SALW). Hun pekte ut håndvåpen og lette våpen som sentrale for å påføre kvinner, jenter, menn og gutter tydelige skader, noe som gjenspeiles i flere relaterte multilaterale instrumenter.
De menneskelige og økonomiske kostnadene ved militarisering ble også diskutert under arrangementet.
Med et blikk på fremtiden introduserte tre FNs Youth Champions for Disarmament publikum for #Youth4Disarmament-initiativet, som søker å koble geografisk mangfoldige unge mennesker med eksperter for å lære om dagens internasjonale sikkerhetsutfordringer, FNs arbeid og hvordan man kan delta aktivt. [IDN-InDepthNews – 28. februar 2021]
Bildekilde: FN
