Av Neena Bhandari

SYDNEY (IDN) – Mens verden er vitne til en økning i kjernefysisk sabelrasling i 2018, støtter Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) en global allmenn bevegelse for å legge press på regjeringer til å signere og ratifisere Traktaten om forbud mot atomvåpen. ICANs traktatkoordinator Tim Wright (TW), snakket med IDNs Neena Bhandari (NB) om nedrustning, økt bevissthet om risiko og konsekvenser av atomvåpen, og hvorfor verden trenger en traktat om forbud mot atomvåpen mer enn noen gang før.

 Wright forventer at traktaten trer i kraft i 2019. Han roser Sør-Koreas «store lederskapsrolle» ved å starte den interkoreanske dialogen. «Men ekte fred må være basert på total avvisning av atomvåpen av alle nasjoner, ikke bare av Nord-Korea.» President Donald Trumps forkastelse av atomavtalen med Iran, «undergraver ikke-spredningsarbeidet», sier han. Her følger teksten fra intervjuet:

NB: Som Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpens (ICAN) koordinator for FN-traktaten om forbud mot atomvåpen – hva har etter din mening endret seg i det globale nedrustningsscenariet siden ICAN ble tildelt Nobels fredspris i 2017?

TW: Tildelingen av Nobels fredspris i 2017, har hjulpet ICAN til å belyse den nye traktaten om forbud mot atomvåpen. Den har bidratt til fremdriften i å få signaturer og ratifikasjoner. Den har vist at en alternativ vei finnes, og at vi ikke trenger å leve for alltid i en verden på randen av atomkrig.

Vi sa i Nobelforedraget vårt at valget står mellom slutten på oss eller slutten på atomvåpen. Jeg tror at den enkle meldingen har resonert med den globale allmenheten. Folk overalt er dypt bekymret for trusselen som disse grufulle våpnene utgjør for menneskeheten, og de ønsker at styresmaktene tar innstendige skritt for å eliminere denne trusselen. Offentligheten er desperat etter forandring. Vi har mennesker over hele verden, som arbeider for å få styresmaktene i sine land til å signere denne traktaten.

NB: Siden traktaten om forbud mot atomvåpen åpnet for signering 20. september 2017, har 58 land signert den, og 10 har ratifisert den. Femti land må ratifisere traktaten for at den skal tre i kraft. FNs høynivåkonferanse om atomvåpennedrustning, planlagt 14.–16. mai 2018, har blitt utsatt på ubestemt tid. Når forventer du at traktaten skal tre i kraft?

TW: Vi håper at traktaten trer i kraft i 2019. Vi arbeider mot det målet. For at traktaten skal tre i kraft, trenger vi 40 ratifikasjoner til. Vi vet om mange land som har god fremgang i ratifikasjonsprosessene. Noen land bør være klare til å deponere ratifikasjonsinstrumentene sine i løpet av få måneder.

Vi forventer at New Zealand og Irland ratifiserer traktaten innen vi har kommet halvveis i året. Mange av de latinamerikanske landene har sendt inn traktaten til kongressene sine, og de forventes å ratifisere den i år. Så traktaten bør være godt på vei til å tre i kraft innen utgangen av dette året.

På grunn av all aktiviteten rundt atomvåpennedrustning i New York i 2017, var det en allmenn oppfattelse av at FNs høynivåkonferanse i 2018 på en måte var mindre viktig enn det man tidligere hadde vurdert. Det var ulike faktorer som førte til utsettelse på ubestemt tid, særlig mangelen på organisering av opphavspersonene til resolusjonen som opprettet konferansen.

ICAN var ikke involvert i forberedelsen av konferansen. Vi ønsker å fokusere på å øke antall signaturer og ratifiseringer av traktaten. Vi konsentrerer oss om det første møtet for partene i traktaten, som vil skje innen ett år etter at traktaten trer i kraft.

NB: Det virker som at toppmøtet mellom USA og Nord-Korea som er planlagt 12. juni, kommer til å bli gjennomført. Hvilket utfall forventer du fra toppmøtet for at traktaten om forbud mot atomvåpen skal tre i kraft? Hva er tankene dine om Sør-Koreas aktive rolle i å skape fred på den koreanske halvøya?

TW: Det er uklart om toppmøtet vil finne sted. Vi har hørt kommentarer fra både Kim [Nord-Koreas øverste leder Kim Jong-un] og Trump [USAs president Donald Trump] om at det kan bli kansellert, eller at datoen kan endres. Begge er svært uforutsigbare ledere. Alt kan skje, men vi forblir forsiktig optimistiske på at noe positivt kommer ut av denne prosessen.

Sør-Korea har vist godt lederskap ved å starte denne dialogen. Moon [Sør-Koreas president Moon Jae-in], er den fornuftige voksne i ligningen. Men ekte fred må være basert på total avvisning av atomvåpen av alle nasjoner, ikke bare av Nord-Korea. Det er avgjørende at Sør-Korea avviser ideen om å få beskyttelse av den såkalte atomparaplyen til USA. Denne farlige militære konstruksjonen forsterker den falske troen på at atomvåpen øker sikkerheten.

Vi ønsker å vise at traktaten om forbud mot atomvåpen er svært relevant for å fremme atomnedrustning på den koreanske halvøya, og for å fremme atomnedrustning i større grad. Vi oppfordrer alle landene som er involvert i disse samtalene til å undertegne og ratifisere traktaten, og bruke den som et verktøy for å realisere atomnedrustning.

NB: Hva betyr det for verden at USA trekker seg fra atomavtalen fra 2015 med Iran? Vil Iran begynne å berike uran på industrielt nivå? Vil dette gi et atomvåpenkappløp i Midtøsten?

TW: Dette er en svært bekymringsverdig utvikling. Alt indikerte at Iran var i full overensstemmelse med Joint Comprehensive Plan of Action. Det internasjonale atomenergibyrået bekreftet ved flere anledninger at Iran gjorde hva de hadde forpliktet seg til å gjøre som del av avtalen. Dette trekket av USA er helt uberettiget, og det undergraver ikke-spredningsarbeidet. Jeg tror det sender en farlig beskjed til radikale i Iran, som kanskje er ivrige etter å se et iransk atomvåpenprogram. Jeg tror ikke at den nåværende iranske regjeringen har til hensikt å utvikle atomvåpen.

USAs tilbaketrekking fra avtalen har også større konsekvenser. Den vil for eksempel gjøre det vanskeligere for USA å bli tatt seriøst i enhver forhandlingsprosess med Nord-Korea. Hvorfor skulle Nord-Korea forvente at USA står for det de sier, når de ikke har gjort det med hensyn til Iran. De europeiske landene, som er parter i avtalen [Storbritannia, Russland, Frankrike og Tyskland], har svart på USAs tilbaketrekking med sterk kritikk, men vi må gå enda et steg videre fra å bare fokusere på ikke-spredning.

Vi må kvitte oss med alle våpnene som allerede eksisterer, og hvert land som er en part i denne avtalen utenom Iran, er i besittelse av atomvåpen. Vi ønsker at de europeiske landene blir med i traktaten om forbud mot atomvåpen, og faktisk eliminerer atomvåpnene sine. Tyskland har ikke egne atomvåpen, men de innehar amerikanske atomvåpen på sitt territorium.

NB: En nylig artikkel i New England Journal of Medicine sier at: Nedrustningen har stanset med et atomangrep, «bare en datafeil, annen menneskelig eller teknisk feil, eller militær eskalering unna?» Hvilke skritt må man snarest ta for å redusere sannsynligheten for dette?

TW: Jeg tror at alle atomvåpenstatene kan ta skritt for å redusere risikoen for utilsiktet bruk av atomvåpen. Dette inkluderer at man hindrer at våpnene kan utløses øyeblikkelig, og at de deretter fjernes fra aktiv utplassering. Jeg tror den eneste absolutte måten å garantere at våpnene aldri blir brukt igjen, er å demontere dem irreversibelt. Så lenge disse våpnene eksisterer i verden, vil det være en stor risiko for at de en dag blir brukt igjen, med katastrofale humanitære og miljømessige konsekvenser.

I tillegg til å oppfordre land til å undertegne og ratifisere traktaten om forbud mot atomvåpen, fortsetter ICAN å øke den allmenne bevisstheten om risikoen og konsekvensene av atomvåpen. Mange mennesker er fortsatt uvitende om den faktiske faren vi står overfor.

USA og Russland har mer enn 90 prosent av verdens atomvåpen seg imellom. Vi må se lederskap fra begge disse landene mot nedrustning. Jeg tror at lederskapet bare kommer med offentlig press, og press fra resten av det internasjonale samfunnet, og det er derfor viktig at vi har et stort flertall av stater som raskt blir med i denne nye traktaten, og viser at de ønsker en rask nedrustning. [IDN-InDepthNews – 28. mai 2018]