En granskning av Ramesh Jaura

BERLIN (IDN) – UN-sekretær General Ban Ki-moons mantra “Aldri igjen Hiroshima – aldri igjen Nagasaki” som ble ropt i sang for å markere den sørgelige minnedagen for de to japanske byene som ble angrepet av atomvåpen – har enda ikke inspirert til en verden fri for atomvåpen. Hans forslag i form av ‘fem punkter for avvæpning av atomvåpen’ som ble lagt frem på FN-dagen 24. oktober 2008, har praktisk talt blitt lagt i glemmeboken.

Dette kan ikke skyldes på generalsekretæren selv. I løpet av verdens 71. minnemarkering for tragediene Hiroshima og Nagasaki på 6. og 9. august, gjenstod det ett spørsmål i tankene til de som kjemper for en atomvåpenfri verden: Finnes det et grunnlag for håp eller fortvilelse?

Selv i lys av at disse to atomangrepene mot slutten av 2. verdenskrig – som tok livet av minst 129.000 mennesker – gjenstår som de eneste gangene atomvåpen er blitt brukt i verdens krigshistorie, finnes det i dag over 15.000 atomvåpen fordelt på ni land.

De ni landene er: USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea.

USA og Russland har omtrent 1.800 atomvåpen klare til avfyring (under høyvarselstatus) i løpet av noen få minutters varsel. De fleste av disse er mye kraftigere enn atombombene som inntraff Japan i august 1945.

For å se problemet i større perspektiv, slik som de påpeker hos ICAN (den internasjonale kampanjen for avskaffing av atomvåpen (”International Campaign to abolish nuclear weapons”)), har USA stasjonert atomvåpen i fem europeiske land som del av en felles NATO-avtale, og omtrent tjuefire andre nasjoner hevder at de er avhengige av USAs atomvåpen for deres egen sikkerhet.

I tillegg er det mange nasjoner som driver med kjernekraft, kjernefysisk forskning og som har atomreaktorer som kan omdirigeres til produksjon av våpen. Spredningen av kunnskap på dette feltet har bidratt til en økt risiko for at flere nasjoner er i stand til å utvikle atombomber.

Med dette i betraktning, leverte Ban denne meldingen til Hiroshimas fredsminnesmarkeringen i Japan på 6. august, via Kim Won-soo, FNs høykommissær for avvæpningssaker: “Verden har mer behov for “Hibakusha”-ånden nå enn noensinne før.”

Med dette refererte han til besluttsomheten og utholdenheten til de menneskene som overlevde atomangrepene i Hiroshima og Nagasaki i 1945 – som forbilde for alle fredsforkjempere som kjemper for en bedre fremtid.

Hibakusha-ånden har sannelig klart å forvandle deres tragedie til et rop for menneskeheten, fortsatte Ban for å påpeke at Hiroshima aldri vil bli glemt i lys av de overlevedes fortellinger om den skrekkelige hendelsen.

“De har blitt ekte forkjempere for fred og en bedre verden” sa han for å understreke den ånden vi trenger nå i en verden hvor spenninger øker og det fortsatt er vanskelig å finne noen som helst fremgang i forbindelse med avvæpning av atomvåpen.

“Under denne minnemarkeringen ber jeg alle nasjoner om å lytte til Hibakusha-åndens budskap for å overvinne våre uenigheter til fordel for en global avvæpning. Dette er kritisk for å oppnå et fredelig samarbeid” sa Ban for å understreke hvilket ansvar nasjoner i besittelse av atomvåpen har for å hindre flere tilfeller som Hiroshima.

De må hedre deres forpliktelser og bane vei mot en dialog. Han påkaller alle nasjoner til å bli enige om et felles standpunkt via åpen dialog.

Videre la han trykk på hvordan atomangrepet i Hiroshima ikke skiller mellom kjønn, alder, religion, ideologi eller nasjonalitet. “La oss fortsette å samarbeide mot en tryggere fremtid og en bedre verden for alle. Du kan være sikker på at jeg vil fortsette å spre budskapet: Aldri igjen Hiroshima. Aldri igjen Nagasaki.” konkluderte han.

Nå som “Hibakusha”-generasjonen blir eldre må den nye generasjonen påta seg rollen som fredens budbringere. Generalsekretærens budskap klargjorde FNs ønske om å samarbeide med ungdommen mot en bedre verden, fri for atomvåpen.

“Jeg påkaller Nagasakis unge fredsforkjempere til å påta seg utfordringen om å sørge for at lidelsene som disse atomangrepene medførte aldri vil bli glemt,” fortsatte han, hvor han la til: “Spre budskapet med deres likemenn over hele verden. Det var ikke deres generasjon som oppfant atomvåpen, men dere kan bli generasjonen som ble kvitt dem.”

Setsuko Thurlow, som anerkjennes som den mest kjente Hiroshima-overlevende fredsaktivist, var en 13 år gammel jente som levde i Hiroshima når den første atombomben inntraff på 6. august 1945. Hun skrev i juni en tilsvarende melding i et brev til USAs president Obama:

“President Obama, i din unike stilling har du makt til å utføre virkelige endringer. Dette kan bli noe du alltid vil beundres for. Å rettlede verden inn i en epoke med genuin avvæpning og eliminere den overhengende trusselen om atomkrig slik at mennesker kan leve deres liv i fred. Hvor edelt det ville vært. Det er noe som er verdt å beskytte og sikre for ethvert barn.”

Setsuko Thurlow la videre frem følgende tre punkter: “Hvis du virkelig vil få fart på vår etiske oppvåkning og virkeliggjøre avvæpning av atomvåpen, foreslår jeg følgende tre steg:

“1. Opphør USAs boikotting av internasjonale møter hvor temaet omhandler avvæpning av atomvåpen og slå følge med de 127 landene som har gitt sin tilslutning til det humanitære løftet om å opprette et nytt juridisk instrument og nye normer for en forbudsavtale mot atomvåpen – som et første steg mot total eliminering og forbud.

“2. Opphør alle investeringer rettet mot modernisering av USAs atomvåpen – dere har planlagt å bruke et svimlende beløp på en trillion amerikanske dollar på dette i løpet av de neste tretti årene – og bruk heller disse pengene til humanitære formål og for å verne miljøet.

“3. Stans deres høyvarselstatus for atomvåpen og inspiser deres aldrende kontrollsystemer som nylig har blitt omtalt i forbindelse med åpenbare forsømmelser og stadig flere ulykker i forbindelse med atomvåpen.”

Det gjenstår å se om president Obama gjennomfører noen av Setsuko Thurlows forslag.

Washington Post rapporterte imidlertid følgende på 4. august 2016: “President Obama har besluttet seg for å prøve å opprette en ny avtale med FNs sikkerhetsråd i forbindelse med å opphøre all testing av atomvåpen og støtte opp under forbudsavtalen mot testing av atomvåpen (CTBT).

Dette var en oppfølging av rapporten fra 10. juli, hvor presidenten Barack Obama la planer om å implementere minst noe av hans kjære kjernefysiske agenda via en serie handlinger i løpet av hans siste måneder som USAs president.

Agendaen innebærer blant annet en regel som sikrer at USA frastår fra å fyre først, og en bestemmelse fra UNs sikkerhetsråd om å bannlyse enhver testing av atomvåpen, noe CTBT har håpet på.

Nagasaki Mayor Tomihisa Taue tok temaet noen steg videre i hans fredserklæring på den årlige minnemarkeringen i Nagasaki Peace Park på 9. august, hvor han uttrykte behovet for et rammeverk som sikter etter å forebygge ytterligere spredning av kjernefysiske utviklinger dersom vi vil hindre menneskeheten i å sabotere sin egen fremtid. “Nå er tiden inne for å samle sammen så mye av deres kollektive kunnskap som mulig, og handle ut ifra det,” har han sagt.

Til sammenligning med et lignende utsagn fra Hiroshimas ordfører Kazumi Matsui tre dager tidligere, var Taue mye mer frempå med både hans forslag om hvilke handlinger som er nødvendige for å oppnå en atomvåpenfri verden og hans kritikk mot den japanske regjering, ifølge Kyodo, et japansk nyhetsbyrå.

Han klandret Japans politikk som står for eliminering av atomvåpen og samtidig fremstår som avhengig av USAs atomforsvar. Han oppfordret regjeringen til å etablere tre juridisk bindende prinsipper mot atomvåpen; å ikke produsere, eie eller tillate atomvåpen innenfor Japans territorier.

Taue oppfordret regjeringen videre til å forsøke å opprette en atomvåpen-frisone i nordøst-Asia (NEA-NWFZ) som et sikkerhetstiltak som sikrer at landet slipper å være avhengige av inngrep fra andre land med atomvåpen.

I løpet av hans taler, uttalte imidlertid statsministeren Shinzo Abe under minnemarkeringen for Hiroshima og Nagasaki, at han forplikter seg til å fortsette å prøve å iverksette tiltak i retning mot en atomvåpenfri verden, men han nevnte ingen konkrete steg angående dette.

Hans uttalelser ble faktisk oppfattet som innholdsløse, særdeles med tanke på Susi Snyder, programlederen for Pax Christi – en organisasjon for kjernefysisk avvæpning i Nederland – som tilbakekalte et bidrag mot ICAN, hvor stats- og regjeringssjefer som deltok under NATO-toppmøtet i Warszawa i Polen på 8. – 9. juli kom til enighet over en serie dokumenter og uttalelser som ikke indikerer noe potensielt forbud mot atomvåpen.

“Mens de fleste land i verden er klare til å si fra seg den risikoen atomvåpen innebærer og inngå forhandlinger om å innvilge forbud mot atomvåpen,” skriver Snyder, “bekrefter begge NATO-dokumentene (Summit Communiqué og Warszawas erklæring om transatlantisk sikkerhet) deres holdning til atomvåpen; ytterligere indikerer dokumentet Communiqué en regresjon mot en type dialog som minner om den kalde krigen når det gjelder deling av atomvåpen.” [IDN-InDepthNews – 10. august 2016