Farlig kjernefysisk ordkrig mellom NATO og Russland
Av Julio Godoy
BERLIN (IDN) – Regjeringene i Russland og USA bruker Ukraina krisen som en begrunnelse for å oppgradere sine formidable kjernefysiske arsenaler. Denne opptrappingen ble tydelig 25. januar da den konservative tyske søndagsavisen Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung (FAS) åpnet sin utgave med en hel side viet utelukkende til å beskylde Russland for “truende gestikulerer” med sine atomvåpen.
Under overskriften “Atom våpen kommer igjen inn i bildet”, FAS rapporterte uten å gi noen kilde, av en lang liste av hendelser som involverer russiske militære “atomvåpen” – merk tvetydigheten, for det er viktig – kjøretøy, fra pansrede stridsvogner til fly, alt har angivelig skjedd i løpet av de siste par månedene.
Avisen går så langt som å hevde at den neste Atlanterhavspaktens organisasjon (NATO) forsvarsministermøte, som vil ta plass 5. februar i Brussel, Belgia, vil bli viet til å analysere “den aggressive måten Russland er rettet mot sine kjernefysiske evner mot “NATO-medlemmer, i Europa og Nord-Amerika, og dens uoffisielle allierte, som for eksempel Ukraina.
Foruten anonymiteten rundt kildene, inneholder den alarmerende naturen av FAS rapporten en viktig feilaktig fremstilling: Det hevdes at inntil utbruddet av krisen i Ukraina i 2014 har NATO følt seg presset til å redusere sitt eget kjernefysiske arsenaler.
Men det er faktisk motsatt: Under ledelsen av den nåværende amerikanske regjeringen, og til tross for president Barack Obamas berømte tale i den tsjekkiske hovedstaden Praha i 2009, hvor han erklærte “klart og med overbevisning at USAs forpliktelse var å søke fred og sikkerhet for en verden uten atomvåpen”, NATO lanserte i 2010 en betydelig modernisering av sitt kjernefysiske arsenal, av noen 180 B-61 atombomber, gruppert i Europa. Den offisielle kostnaden for dette moderniseringsprogrammet utgjør minst 10 milliarder dollar.
Dette programmet er bare en liten del av en hel prosess med massiv renovering av de amerikanske atomvåpenanleggene, fra de faktiske bombene til forskningssentre og bransjer, noe som forventes å koste mer enn 355 000 000 000 USD over en periode på ti år. Men, som Lawrence Wittner, professor i historie ved State University of New York/Albany, og forfatter av den akademiske trilogien “The Struggle Against the Bomb”, sier i sin siste bloggpost, at kostnaden er planlagt å sveve etter denne renoveringen, da en rekke nye atomvåpen vil bli produsert.
Wittner minner om at Obama regjeringen “har spurt Pentagon om å planlegge 12 nye atomraketter-skytende ubåter, opp til 100 nye atom bombefly, og 400 nye (eller renoverte) landbaserte atomraketter. Ifølge utenforstående eksperter og et tverrpolitisk, uavhengig panel bestilt av Kongressen og Forsvarsdepartementet, som vil bringe den totale prislappen for den amerikanske atomvåpen bygge opp til ca. en billion USD.”
Slike ekstraordinære atom oppbygginger har skuffet mange Obama-tilhengere, rapporterte New York Times (NYT) i september 2014. NYT siterer Sam Nunn, en tidligere amerikansk senator, hvis skrifter om kjernefysisk nedrustning påvirket Obama dypt, sier: “Store deler av (Obamas atomvåpen politikk) er vanskelig å forklare. Presidentens visjon var en signifikant retningsendring (i debatten om atomvåpen). Men prosessen har bevart status quo. ” Obamas atomekspansjonspolitikk har egentlig forverret status quo.
Denne sammenhengen gjør den tyske avisens påstand det mest oppsiktsvekkende, i tillegg til det faktumet om moderniseringen av NATOs kjernefysiske arsenal som er gruppert i Europa ble vedtatt mot uttrykkelig motstand av det utenlandske departementet i Berlin.
Moderniseringen av NATOs kjernefysiske arsenal, godkjent i 2010, er offisielt kalt “a full-scope Life Extension Program (LEP)” av B-61 bomber. Disse bombene er gruppert i Tyskland, Italia, Nederland og Tyrkia, som alle er medlemmer av den militære alliansen som ledes av USA.
I følge U.S. National Nuclear Security Administration (NNSA), er B61-12 Life Extension Program (LEP), nå på det fjerde året med ingeniørutvikling, inkludert “oppussing av både kjernefysiske og ikke-nukleære komponenter for å løse aldring, sikre forlenget levetid, og bedre sikkerhet, pålitelighet og sikkerhet av bomben . Med inkorporering av et Air Force haleutstyrs monteringen, vil B61-12 erstatte de eksisterende B61-3, -4, -7, og -10 bombene. Dessuten, å sette B61-12 på banen vil søke for pensjonering av B83, det siste amerikanske megatonn klassevåpenet, i midten av 2020 årene.”
Uavhengige analytikere i LEP sier en slik modernisering ikke bare vil bety “et levetidsforlengelse program”, men i stedet en formidabel økning av NATOs kjernefysiske evner.
Hans M. Kristensen, direktør for det Nuclear Information Project (Prosjektet om kjernefysisk informasjon) ved Federation of American Scientists, og en av de mest fremragende sivile eksperter på atomvåpen, sier at de nye egenskapene på våpnene bestrider tidligere forpliktelser av amerikanske myndigheter at LEP “ikke vil støtte nye militære oppdrag eller sørge for nye militære evner.” [IDN-InDepthNews – 30 januar, 2015]
